CMD + K

Kapittel 10Begreper & formler · Rekker
Referanseside · Kapittel 10

Begreper & referanser

Alle nøkkelbegrepene, formlene og referansene fra Rekker, samlet på én side. Bruk denne som oppslag når du leser, øver flashcards eller tar quiz.

Øv med flashcards26 kort fra dette kapittelet

Begreper

Sentrale begreper fra kapittelet med korte definisjoner.

01Tallfølge

En ordnet liste der hvert ledd beskrives av en eksplisitt formel eller rekursjon. Følgers grenseverdi bestemmer om rekker kan konvergere.

02Taylorpolynom

Polynom som matcher funksjonens deriverte opp til grad i et punkt og gir lokal approksimasjon.

03Konvergens

For alle finnes slik at for . Matte 1 bruker definisjonen både på følger og delsummen til rekker.

04Maclaurin-rekke

Taylor-rekke utviklet rundt , brukt for funksjoner som , og i Matte1pensum.

05Geometrisk rekke

Rekke med ledd som konvergerer mot når . Anvendes i finansielle modeller og differenslikninger.

06Restledd

Forskjellen uttrykkes via Lagrange-formen med en ukjent mellom og .

07p-rekke

Rekken konvergerer kun når . Denne grensen brukes som sammenligningsverktøy for mer kompliserte rekker.

08Konvergensradius

Avstanden fra utviklingspunktet til nærmeste singularitet avgjør hvor Taylor-rekken konvergerer.

09Absolutt konvergens

En rekke er absolutt konvergent hvis konvergerer. Dette innebærer konvergens for selve rekken og gir frihet til å omarrangere ledd.

10Approksimasjonsfeil

Matte 1 estimerer feil ved å begrense gjennom maksimalverdien av den -deriverte.

11Potensrekke

En rekke på formen , der koeffisientene er tall. Taylor- og Maclaurin-rekker er potensrekker der koeffisientene kommer fra deriverte i ett punkt, men koeffisientene kan i prinsippet være en hvilken som helst tallfølge.

12Standard Maclaurin-rekker

Samlebegrep for de mest brukte Maclaurin-utviklingene: , , , og . Fortegnsmønster og hvilke potenser som er med, følger direkte av funksjonens paritet (odde/jevn) og dens deriverte i .

13Leddvis derivasjon og integrasjon

Innenfor konvergensradiusen kan en potensrekke deriveres eller integreres ledd for ledd, som om den var et vanlig polynom. Resultatet er en ny potensrekke med nøyaktig samme konvergensradius som den opprinnelige.

14Leibniz-rekken

Den alternerende rekken . Fremkommer ved å sette i Maclaurin-rekken for , og er et av de mest kjente eksemplene på leddvis integrasjon av en potensrekke.

Formler

Hver formel: hva den heter, hvordan den ser ut, og hva symbolene betyr.

folge-grense-def

Grensedefinisjon for følge

Definisjonen er startpunktet for alle konvergensbevis i kapitlet.

Lgrenseverdien følgen nærmer seg
Nleddnummeret alle senere ledd garantert ligger innenfor toleransen fra
taylor-formel

Taylor-formelen

Hovedformelen for alle Taylor-approksimasjoner i pensum.

autviklingspunktet
R_nrestleddet, avviket mellom f og Taylorpolynomet
geometrisk-sum

Sum av geometrisk rekke

Brukes til å summere rekker med eksponentiell struktur, som diskret rentevekst.

astartleddet
rforholdstallet mellom påfølgende ledd
lagrange-rest

Lagrange-rest

Gjør det mulig å kontrollere nøyaktigheten på Taylorpolynom.

\xiet ukjent punkt mellom a og x
forholdstesten

Forholdstesten

Identifiserer konvergens for rekker med fakultet eller eksponentialledd.

maclaurin-eksp

Maclaurin for e^x

Standardeksempel på en rekker som konvergerer for alle x.

alternerende-rekke

Alternativ rekke

Leibniz-kriteriet brukes for serier med skiftende tegn.

maclaurin-sin

Maclaurin for sin x

Brukes til å approksimere trigonometriske funksjoner og løse differensialligninger.

maclaurin-cos

Maclaurin for cos x

Cosinus er en jevn funksjon, så bare partallsleddene er med. Fortegnet veksler akkurat som i sin x-rekken.

geometrisk-potensrekke

Geometrisk potensrekke

Den geometriske summen lest som en funksjonsidentitet i x. Utgangspunktet for leddvis derivasjon og integrasjon senere i kapittelet.

xgyldig for |x| < 1
maclaurin-ln

Maclaurin for ln(1+x)

Gyldighetsintervallet er ikke symmetrisk: rekken inkluderer x = 1, men ikke x = -1, der den blir den divergerende harmoniske rekken.

arctan-rekke

Arctan-rekken (Leibniz)

Fremkommer ved leddvis integrasjon av . Innsetting av gir Leibniz-rekken for .

xgyldig for , inkludert begge endepunkter

Læringsmål

Hva du skal kunne etter å ha lest kapittelet.

  1. 01Bruke grensedefinisjonen til å avgjøre om en tallfølge konvergerer, og forklare hvorfor monotone, begrensede følger garantert konvergerer
  2. 02Regne ut summen av en konvergent geometrisk rekke, og bruke forholdstesten og p-rekke-kriteriet til å avgjøre konvergens
  3. 03Skille mellom absolutt og betinget konvergens, og forklare hvorfor absolutt konvergens tillater omrokkering av ledd
  4. 04Konstruere Taylor- og Maclaurin-rekker for standardfunksjoner (e^x, sin x, cos x, 1/(1-x), ln(1+x))
  5. 05Bruke leddvis derivasjon og integrasjon av potensrekker til å utlede nye rekker, som arctan-rekken og Leibniz-rekken for π/4
  6. 06Bruke Lagranges restledd til å bestemme hvor mange ledd av en Maclaurin-rekke som trengs for en gitt nøyaktighet