Begreper & referanser
Alle nøkkelbegrepene, formlene og referansene fra Rekker, samlet på én side. Bruk denne som oppslag når du leser, øver flashcards eller tar quiz.
Begreper
Sentrale begreper fra kapittelet med korte definisjoner.
En ordnet liste der hvert ledd beskrives av en eksplisitt formel eller rekursjon. Følgers grenseverdi bestemmer om rekker kan konvergere.
Polynom som matcher funksjonens deriverte opp til grad i et punkt og gir lokal approksimasjon.
For alle finnes slik at for . Matte 1 bruker definisjonen både på følger og delsummen til rekker.
Taylor-rekke utviklet rundt , brukt for funksjoner som , og i Matte1pensum.
Rekke med ledd som konvergerer mot når . Anvendes i finansielle modeller og differenslikninger.
Forskjellen uttrykkes via Lagrange-formen med en ukjent mellom og .
Rekken konvergerer kun når . Denne grensen brukes som sammenligningsverktøy for mer kompliserte rekker.
Avstanden fra utviklingspunktet til nærmeste singularitet avgjør hvor Taylor-rekken konvergerer.
En rekke er absolutt konvergent hvis konvergerer. Dette innebærer konvergens for selve rekken og gir frihet til å omarrangere ledd.
Matte 1 estimerer feil ved å begrense gjennom maksimalverdien av den -deriverte.
En rekke på formen , der koeffisientene er tall. Taylor- og Maclaurin-rekker er potensrekker der koeffisientene kommer fra deriverte i ett punkt, men koeffisientene kan i prinsippet være en hvilken som helst tallfølge.
Samlebegrep for de mest brukte Maclaurin-utviklingene: , , , og . Fortegnsmønster og hvilke potenser som er med, følger direkte av funksjonens paritet (odde/jevn) og dens deriverte i .
Innenfor konvergensradiusen kan en potensrekke deriveres eller integreres ledd for ledd, som om den var et vanlig polynom. Resultatet er en ny potensrekke med nøyaktig samme konvergensradius som den opprinnelige.
Den alternerende rekken . Fremkommer ved å sette i Maclaurin-rekken for , og er et av de mest kjente eksemplene på leddvis integrasjon av en potensrekke.
Formler
Hver formel: hva den heter, hvordan den ser ut, og hva symbolene betyr.
Grensedefinisjon for følge
Definisjonen er startpunktet for alle konvergensbevis i kapitlet.
Taylor-formelen
Hovedformelen for alle Taylor-approksimasjoner i pensum.
Sum av geometrisk rekke
Brukes til å summere rekker med eksponentiell struktur, som diskret rentevekst.
Lagrange-rest
Gjør det mulig å kontrollere nøyaktigheten på Taylorpolynom.
Forholdstesten
Identifiserer konvergens for rekker med fakultet eller eksponentialledd.
Maclaurin for e^x
Standardeksempel på en rekker som konvergerer for alle x.
Alternativ rekke
Leibniz-kriteriet brukes for serier med skiftende tegn.
Maclaurin for sin x
Brukes til å approksimere trigonometriske funksjoner og løse differensialligninger.
Maclaurin for cos x
Cosinus er en jevn funksjon, så bare partallsleddene er med. Fortegnet veksler akkurat som i sin x-rekken.
Geometrisk potensrekke
Den geometriske summen lest som en funksjonsidentitet i x. Utgangspunktet for leddvis derivasjon og integrasjon senere i kapittelet.
Maclaurin for ln(1+x)
Gyldighetsintervallet er ikke symmetrisk: rekken inkluderer x = 1, men ikke x = -1, der den blir den divergerende harmoniske rekken.
Arctan-rekken (Leibniz)
Fremkommer ved leddvis integrasjon av . Innsetting av gir Leibniz-rekken for .
Læringsmål
Hva du skal kunne etter å ha lest kapittelet.
- 01Bruke grensedefinisjonen til å avgjøre om en tallfølge konvergerer, og forklare hvorfor monotone, begrensede følger garantert konvergerer
- 02Regne ut summen av en konvergent geometrisk rekke, og bruke forholdstesten og p-rekke-kriteriet til å avgjøre konvergens
- 03Skille mellom absolutt og betinget konvergens, og forklare hvorfor absolutt konvergens tillater omrokkering av ledd
- 04Konstruere Taylor- og Maclaurin-rekker for standardfunksjoner (e^x, sin x, cos x, 1/(1-x), ln(1+x))
- 05Bruke leddvis derivasjon og integrasjon av potensrekker til å utlede nye rekker, som arctan-rekken og Leibniz-rekken for π/4
- 06Bruke Lagranges restledd til å bestemme hvor mange ledd av en Maclaurin-rekke som trengs for en gitt nøyaktighet